Rivalmann med stort ego, ikke liten søt gutt...?

Hjemme igjen etter Sverigetur og jaktkurs. Fylt med ettertanke, litt skuffelse, forbauselse og litt nytt syn på Rivalgutten,- eller mannen som han nå ble omdøpt til. Ja, til og med en tøff kar med hår på kassa og stort ego ble han omtalt som. Hva? Min lille Rivalgutt ble sammenlignet med en solbrun latinolover proppfull av selvtillitt... ??? Ja, ja. Denne karen har jo mange sider, men må si at han viste sin værste side i helgen. Og jeg var jo klar over at vi slet med forventingene i jaktlige konkurransesituasjoner, ved skudd og kast. Og etter dag 1 med gruppetrening med div. øvelse med skudd, walkups med kast og skudd, jaktfottrening med kast tror jeg rett og slett Rival boblet over av forventninger og arbeidslyst,- for dag 2 ble et lite sjokk for meg. En og en hund skulle jobbe med sine utfordringer. Vi skulle jobbe med avledning ved skudd, men så langt kom vi ikke. Rival skulle hente et par utlagte dummier først som han nærmest bare angrep og knakk med all sin kraft. Herregud! Der stod jeg igjen som et stort spørsmålstegn og kunne ikke begripe og forstå at dette var min hund... Greit,- han har vært het før, men ALDRI gjort noe lignende. Slukøret og skuffet tok jeg en lang prat med Anita. Hun mente at dette var en måte han håndterte at kroppen boblet over av stress, og vi fant ut at jeg nok skal fokusere på andre ting en jaktkonkurranser en god stund... Vi har jo ikke akkurat lite annet å drive med heller- Bruks, lydighet, blodspor og agilty... :o) Uansett er det i etterkant ganske trist å tenke på at det er min mangel på kunnskap som har ødelagt for han og hans jakttalent. (Men, vi kommer nok til å fortsette å trene alene som aktivisering- for han er jo fantastisk å se i arbeid. Og praktisk jakt skal vi også teste ut igjen.) Vi tok også en prat om Anitas syn på Rival generelt. Hun beskrev ham som en super hund med utrolig stor motor, men som jeg nok har fått latt få litt stort ego.. Ops! Bortskjemt? Han? Stor plass i mitt liv? Skjønner ikke hva hun mener? Fra spøk til alvor- Han tenkt mye på dette etterpå og bestemt meg for å være enda mer konsekvent, lage flere krav til ham i hverdagen og utfordringer på trening, og slutte å snakke ¨babyspråk¨, men være klar og tydelig og behandle han som en voksen kar, ikke en liten gutt. Mhm. ja, ja. men bloggen min heter jo fortsatt rivalgutten, og inne i hjerte mitt er det nok det han alltid kommer til å være...